Jeg sitter ofte og tenker på hvordan man kan få til en GOD inkludering i barnehager for barn med spesielle behov. Jeg tenker da særlig på barn med Down Syndrom, autisme, CP og andre typer funksjonshemming. Hvorfor jeg tenker på dette, er fordi jeg er førskolelærer og jobber daglig med en gutt med autisme. Alle snakker om hvor viktig det er at alle skal passe inn i samfunnet, men jeg ser at dette ikke alltid er mulig. Det er INGEN av disse barna som passer helt inn i "normalen". Alle har sine behov, og de er nødt til å få individuell tilpasning. Jeg ser daglig frustrasjon (fra barnet sin side) over situasjoner som er vanskelige å forstå, setninger som går han hus forbi, masse barn og voksne rundt hele tiden. Jeg ser forskjell på gutten når vi sitter og "jobber" alene: konsentrasjon, følelsen av å mestre ting, og kommunikasjon oss i mellom.
Personlig mener jeg at det er bra med inkludering, men ikke på bekostning av barn som trenger den ene personen og forholde seg til for å få en best mulig hverdag.
Hva mener dere? Noen som har forslag til måter å fremme GOD inkludering for disse barna?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende